Latinsk navn: Anguis fragilis

Hører til: stålormer, skjellkrypdyr, virveldyr

Habitat: skog

Utbredelse: Europa, Lilleasia, Transkaukasia, Iran

farge: stålgrå og kobberbrun

Kjennetegn: Stålormen blir opptil 40 - 46 cm lang

Latinsk navn: Rosa

Hører til: rosefamilien, Rosidae, egentlige tofrøbladede planter

Antall arter: ca 250 stk

Habitat: terrestrisk

Utbredelse: nordlige halv kule

skogsnelger

Latinsk navn: ariondae

Hører til: lungesnegler,snegler, bløtedyr

Antall arter: 40 forskjellige i europa, hele verden?

Habitat: terrestrisk

Utbredelse: hele verden

Blåklokke

Latinsk navn: campanula, rotundifolia

Hører til: klokkefamilien, asterales, blomsterplanter

Habitat: tørre enger, fjellet

Utbredelse: nord europa

Blomstens farge: blå

kjennetegn: ser ut som en gammel kirkeklokke men lys blå

Tveskjeggveronika

Latin: Veronica chamaedrys

Familie: Plantaginaceae

Blomstringsperiode: Mai–august.

Kjennetegn: 10-35 cm høy, de nedre blader har kortstilk, mens de andre har ingen stilk.

Blåbær

Latinsk navn: vaccinium myrtillus
Engelske navn: airelle, bilberry,bleaberry, blueberry, huckleberry, hurtleberry, whinberry, whortleberry
Familie: lyngfamilien

Fossil

Dette er et fossil av tang/sjøgress som jeg fant i en stein jeg slo åpen med en hakke.

Denne fossilen fant jeg i Slemmestad på klassetur. Dette var en av mange fossiler jeg og klassekameratene mine fant.

Edelgran

Latinsk navn: Abies Alba

Hører til: edelgranslekten, furufamilien, bartrær

Habitat: fjellområder

Utbredelse: sentral Europa

Plantens farge: grønn

Kjennetegn:  lilla kongler

Brennesle

Latinsk navn/vitenskapelig navn: Urtica

Hører til: Neslefamilien, Rosales, Rosidae

Antall arter: over 30

Habitat: terrestrisk

Utbredelse: kosmopolittisk

Arter i Norge: smånesle og stornesle

Plantefarge: grønn

Kjennetegn: gir en stikkende følelse ved berøring

Hundekjeks

Latinsk navn: Anthriscus silvestris

Familie: Skjermplantefamilien

Kjennetegn: 1,5 m høy og finner den i skoggrensen

Urbredelse: Hundekjeks forekommer over så å si hele Europa

Løvetann

Rike: Planteriket

Latinsk navn: Taraxacum
Familie: Kurvblomstfamilien

Blomsterfarge: Gul
Kjennetegn: 10-40 cm høy, gule med buskehoder med mange tynne blader.











                                                                                                                     Her er de forskjellige stadiene til løvetannen

Bjørk

Latinsk navn: Betula pubescens
Familie: Bjørkefamilien (Betulaceae)
Blomsterfarge: Blomstene sitter i rakler
Kjennetegn: 8-20m. Blad bredt eggerunde og grønt skaft
Voksesteder: tørr-fuktig jord, fuktskog, myrkanter, strender, grøfter, veikanter

Smørblomst

Latinsk navn: Ranunculus acris
Familie: Soleiefamilien (Ranunculaceae)
Blomstringstid: mai-september
Kjennetegn: 20-70cm. Blomsterskaft runde
Voksesteder: frisk næringsrik jord, enger, kratt, veikanter, bryn, åpen skog, løvkratt, myrkanter, bekkekanter, elvebredder

Næringskjeden

Næringskjeden er en oversikt over hva de forskjelliges dyrene spiser for å overleve

Eks: ospetre-hare-rev-gaupe

De forskjellige delene av næringskjeden kaller vi dette, produsent, 1 forbruker, 2 forbruker og 3 forbruker osv.

Ospetre: produsent

Hare: 1 forbruker (planteeter)

Rev: 2 forbruker (rovdyr)

Gaupe: 3 forbruker (større rovdyr) osv.

Det går også Ann med innsekter og fugler

Småblader: produsent

Snegle: 1 forbruker (planteeter)

Edderkopp: 2 forbruker (rovdyr)

Fugl: 3 forbruker (større rovdyr) osv.

Abiotiske faktorer

Det ikke-levende i et økosystem, som består av de abiotiske systemene. Dette er faktorer som setter grenser for alle de levende organismene. Luft, vann, jord, sollys og temperatur. Det utgjør mye av det ikke-levende miljøet rundt. Kull og vind er også eksempler på abiotiske, eller ikke-levende faktorer i et økosystem.

Biotiske faktorer

Levende ting i naturen er en biotisk faktor.

Levende dyr, planter og bakterier er del av de biotiske faktorene som spretthale, skrukketroll, skolopender, tusenbein og meitemark. Disse er bare noen av de mange biotiske faktorene eller de levende faktorer i økosystemet.

Innsjø som økosystem

En innsjø er en fordypning i jordens overflate som inneholder vann. fordypningen er som regel fylt med vann, slik at det dannes flere utløp. En innsjø får vann via nedbør og regn. En innsjø tiltrekker dyr og planter, og vi mennesker benytter innsjøer til å bade, fiske og padle. Det finnes også næringsfattige innsjøer, særlig på fjellet. Vannet er som regel krystallklart og som du kan se bunnen på flere meters dyp. Ned i vannet er det ikke mye plante liv heller, men det er fisker som trives i kalde vann.

Myr som økosystem

En myr dannes på steder hvor vannet blir stående stille, slik at vannet og jorda blir oksygen fattig. Siden de fleste av organismene som bryter ned dødt plantemateriale, trenger oksygen for å fungere, hoper det seg opp døde planter etter som tiden går. Når laget av planterester er tykkere enn 30 cm kalles det torv. Et område hvor det er torv kaller vi myr.

Det finnes to typer myr den ene heter nedbørs myr: En nedbørs myr er høyere på midten enn i kantene.  Plantene på toppen får bare vann og næring fra nedbøren akkurat som plantene som vokser på fjelltopper. Det er få planter som klarer seg her eks: lyngarter, molte, torvmyrull og torvmose

Den andre typen heter jordvannsmyr: En jordvannsmyr ligger lavere i terrenget. Også den får vann fra nedbøren, men den får i tillegg til seg vann fra landskapet rundt myra. Mange myrer er en blanding av disse to myrtypene

Økosystem

Et økosystem er et avgrenset området med ensartet natur.  

En granskog med mye blåbærlyng er et eget økosystem, det kalles blåbærgranskog, andre eksempler er tjern, myr, fjell og fjære. I et økosystem er det vanlig å dele i 2 grupper:

·        Alt som lever, som dyr, planter, sopp og bakterier kalles biotiske faktorer.

·        Alt som ikke lever, som nedbør, temperatur, lys, jord og fuktighet kalles abiotiske faktorer.